Hvilken nådegave farge er sterkest i menigheten vår?                               17.01.21

Vi skal fortsette prekenserien om nådegave som vi begynte på i fjor, med å se på menighetens dominerende nådegave profil, og dens konsekvenser til kirkens liv og kristen livet vårt.

Det var noen få medlemmer som tok nådegave testen (og jeg ber dere som har ikke tatt den til å gjøre det så snart så mulig. Testen kan finnes her: https://gifts.churchgrowth.org/spiritual-gifts-survey/ ) og da viser resultatene at de grønne og røde sidene er menighetens dominerende nådegave farger. Særlig den røde siden.

Nådegave gruppering er et forsøk på å forklare den mangfoldige undervisning om nådegave i Det nye testamente. Derfor har Schwarz plassert alle de gavene i tre grupper. Og disse reflekterer de grønne, røde og blå sidene ved den kristne tro, som vi har snakket om (se preken nådegave 1 på hjemmesiden vår.) Som sagt, disse tre gruppene «reflektere forskjellige sider ved Guds handling med oss. Samtidig reflekterer de ulike sider ved vår tjeneste overfor andre mennesker» (Schwarz, 2001:56)

Her er en tabell som miner oss om de forskjellige tendenser vi kan finne i ulike nådegave grupper (Schwarz, 2001:57)

Dette betyr at Metodistkirken i Egersund hovedsakelig er en evangelikale menighet, som anser Jesus, korset og bibelen (Ordet) som menighetens viktigste Bibel/verdens-syn i menighetens liv, kultur og virksomhet. Samtidig er vi også liberale, som tar vårt engasjement med skaperverket og verden på alvor. Vi vil gjerne at ordet tar bolig i oss, og utrykkes seg i oss med gode gjerninger, i våre møter med verden. Kort sagt er det praktisk kjærlighet som er menighetens hjerteslag.

Men, klarer vi til å erfare og spre kjærligheten slik som Det nye testamente oppmuntrer oss på?

Vi har hørt at «Hvis vi har en begrenset forståelse av Gud, står vi i fare for å reflektere bare enkelte sider av Guds natur i våre liv og våre menigheter.» Ifølge Christian Schwarz, Nådegavenes 3 farger bokens forfatter. Gud ønsker at menigheten gjenspeile hele hans fylde, og da utruster han oss med gaver på alle de tre sidene (Schwarz, 2001:57). Men vi ser at gavene fra blått siden er mindre erfart eller brukt i vår menighet, fordi vi er svake i dette området.   

 La meg legge merke til dette at vår svakhet i gavene fra blått siden, ikke betyr at Gud ikke har velsignet oss nok med gaver fra dette området. Men Schwarz forklarer at menneskelig ensidighet kan påvirke hvilket område domineres i menigheten.

For eksempel; «Det er helt naturlig at de gavene det blir undervist om, forventet og oppmuntret i en gitt menighet, blir lettere oppdaget enn de gavene som ikke er del av menighetens kultur.» (Schwarz, 2001:57)

Schwarz mener videre at «hvis for eksempel sosialt engasjement ikke er så viktig i en gitt menighet, kan man regne med at medlemmene ikke vil oppdage så mange nådegaver på det grønne området som de ville gjort i en annen sammenheng. Hvis den overnaturlige dimensjonen blir regnet som uviktig, kan vi forutse at vi i denne menigheten ikke vil finne så mange blå nådegaver som andre steder.» Samme gjelder for det røde området. (Schwarz, 2001:57)

Og det er ikke rart at våre menighetsliv og virksomhet og tradisjon som vi ser og opplever i dag bekrefter på at vi er evangelikale i hjertet og liberale i gjerning.

I stor grad, mine venner, det som skjer her i menigheten vår er en refleksjon av den Vestlige Kirkens nådegave profil, særlig Europeisk kirker-Metodistkirken, Lutheransk kirken, Anglikansk kirken etc. Vi er bare evangelikere og liberale.

Vi har under prioritert Åndens gaver og kraft (blått område) eller vi har ikke tatt det på alvor i menighetens liv og virksomhet. Mine venner, kirken i Norge reflekterer bare enkelte sider av Guds natur og vilje for oss. Og jeg synes det er trist at kirken, i stor grad ikke har levd og vært en kirke slik som Det nye testamente lærer oss til.

Mine venner, Jeg tenker dette forklarer hvorfor europeiske kirker, særlig Metodistkirken og Luthers kirke i Norge opplever nedgang i kirkens vitalitet, vekst og relevans i samfunnet. Kirken er ikke lenge viktig for mange mennesker, særlig ungdommer. Vi legger stadig ned mange menigheter og kirkebyggene blir solgt.

Fordi Den Hellige ånds kraft eller Guds kraft som demonstrerer virkeligheten og kraften av Guds Ord er avvist med vår ensidighet, kultur, frykt og misforståelse av Det nye testamentes lære, om det å være kristen og kirke. Dette har formet kristne som mangler tro i Guds kraft og plan for oss. Det også har formet skeptiske kristne, som alltid viser apati mot Den hellige ånds fulle virksomhet i kirken. Kirken er ikke lenger relevant i Norsk samfunn.

Den Hellige ånds kraft, som finnes i blått området, som vi fornekter var kraften bak Jesus og disiplenes liv og arbeid. Og det er den samme ånd som må være virksom i livet og arbeidet vårt i dag, som kristne og kirke. Jesus selv sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far» (Joh 14, 12)

Mine venner, hva gjorde Jesus? Han ble døpt av Den hellige ånd, ble lydig mot Far-Gud, levde et hellig liv, og han jobbet til Fars ære. Jesus helbredet de syke, drev ut onde ånder og mettet de sultne. Han demonstrerte Guds kraft slik at «Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige» (Matt 11,5) Han klarte alle disse gode gjerningene på grunn av den Hellige ånds kraft som var fullt virksom i ham.

Og da befalte han disiplene slik: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.» (Markus 16,16-18)

Igjen, sa han til dem: Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave. (Matt 10,7-8)

Til slutt, sa han til dem i Matteus 28,18-20 «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Hvorfor har kirken tatt imot det siste befalingen og avviste de to oppe? Hvis det siste går til oss i dag, er det ikke samme med de to oppe. Så lenge vi skal holde oss ulydig mot ham i de to oppe, er det sikkert at vi skal ikke lykkes i den siste befalingen. Fordi kraften til å nå det siste er det samme Den hellige ånd Jesus hadde, det ble gitt til de første disiplene og han gir det til oss i dag.

Er du klar for han i dag?

Referanse:

Schwarz, Christian, A., (2001) Nådegavenes 3 farger: Hvordan du kan oppdaget og utvikle ditt gudgitte potensial. K-vekst forlag, Molde. S.56-57