Vi har begynt å diskutere om hvordan vi kan bli mindre nervøse eller redusere angsten, og unngå at vi føler at vi «plager folk for Jesus skyld.» i vår vitnetjeneste som kristne.
Og i sist preken ble vi fortalt at Greg Ogden i sin bok «Disippelliv» mener at det finnes seks prinsipper i Johannes 1, 35-42, som kan sette oss fri og hjelpe oss til å vitne om Jesus. Og tre av disse prinsipper ble diskutert. Og resten tas opp i dagens preken.
Vi hørte at vår vitnetjeneste om Jesus blir enkelt og naturlig med å redusere selvbevisstheten vår og øke Gudsbevisstheten. I tillegg hørte vi at vår nervøsitet og angst blir mindre når vi tar hensyn til at vi er en av mange påvirkninger i andres liv. Og den tredje var at vi lytter ved å stille gode spørsmål.
Den fjerde ting som kan hjelpe oss til å redusere angsten i forbindelse med vår vitnetjeneste er å be folk prøve Jesus.
Salmisten skriver i kapitel 34, 5-9 at 
«Jeg søkte Herren, og han svarte meg, fra alt som skremte, berget han meg. Vend blikket mot ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam! … Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham.» 
Historien peker på for oss at mange mennesker ble kristne etter de begynte å prøve Jesus gjennom Skriften, særlig, gjennom de fire evangeliet som vi er gitt. Jeg vet om en muslim medisinstudent, som ble kristen etter han ble spurt av en venn om å lese evangeliene. Han heter Nabeel Qureshi. Han ble kristen da han selv så gode bevis om Jesus. Og han har skrevet to bøker «Seeking Allah. Finding Jesus» og «No God but One. Allah or Jesus?»
Lee Strobel var en atiest, journalist og advokat, som også ble en kristen etter han begynte å undersøke om Jesus var en historisk mann, og at han døde og sto opp fra døden. Han har skrevet mange bøker etter hans opplevelse av Jesus i bevisene han så. Noen av hans bøker er «The Case for Christ», «The Case for the Easter» og «The Case for the Resurrection» for å nevne noen få.
Jeg har også en god venn fra Ungarn som bor i Oslo, som fortalte meg at han ble en kristen etter han så gode bevis om at God fins i Bibelen. Han er jobber som ingenør i Oslo.                   
Ogden mener at «Jesus er reisemålet.» Og at «reisen og letingen ender ved Jesus». Derfor må vi en eller annen gang «be folk om å prøve Jesus. Be folk lese Johannes eller Markus og spør: Hvilket inntrykk får du av Jesus? «Hva vil du si om ham?»
Den femte er del av gleden din. Det finnes ingen ting bedre enn smittende glede for å dele noe godt du har oppdaget eller funnet. Enten med konen din, foreldre, mann, venner og nærmeste. Det var akkurat den følelsen Andreas hadde etter at han og Johannes møtt Jesus. Han kunne ikke holde tilbake gleden over hans møte med Jesus og Skriften sa at «… Han fant nå først sin bror Simon Peter og sa til ham: «Vi har funnet Messias! ...» (Joh 1, 40-42)

Mine venner, hva gjorde den Samaritanske kvinnen etter hennes møte med Jesus? 
Skriften sier at «Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Da dro de ut av byen og kom til ham» (Joh 4, 28,30)
Mine venner, hva har du opplevd av Jesus som er verd å dele med andre? Hva har du hørt eller sett av ham som må formidles videre? Har Jesus forvandlet livet ditt? Har han gitt deg et levende håp? Hvis han har egentlig gjort noe godt i livet ditt skulle du ikke ønske at dine nærmeste får det samme eller mer?
Den sjette og siste prinsippet er å fortelle andre at deres beste jeg (selv) venter på dem. Dette var det som skjedde etter Peter ble introdusert til Jesus. Og da fikk han oppdage sin mulighet. 
Ifølge Ogden, ord som best beskriver Peters personlighet og temperament er «impulsiv, ustabil og upålitelig.» Men Skriften sier at Jesus så på Peter og kalte ham Kefas, som betyr klippe. Med dette hevder Ogden at Jesus «så forbi overflaten og inn i Peters hjerte. Jesus så Peter som han skulle bli, ikke som den han var der og da.»
Det er uten tvil at Jesus har gjort en forskjell i livet mitt. Han tok en fyr som var full av ulydighet og forandret ham til en som prioriterer lydighet etter Guds Ord i livet. Jeg var en fyr som alltid var sint mot Gud og mot mors familie, fordi jeg tenkte at Gud har vært urettferdig mot meg. Min mor ble syk for åtte år siden. Og døde hun etter mange års bønnestunder for hennes helbredelse. Men se nå! Jeg står foran dere som pastor, fordi Gud har forandret meg til en person som elsker ham og mennesker, og er alltid villig til å tjene ham og hjelper andre til å vandre med ham.
Jeg var også full av frykt, men han har forandret meg til en med selvtillit nok til å ta risiko. Det er sikkert og visst at jeg er «et godt menneske som er på vei til å bli mitt beste på grunn av Jesus.» Ja! Jeg har en lang vei å gå, men det er sikkert at jeg har også kommet langt. Nå er det min gledelig oppgave til å tilby Jesus til noen, slik at han/hun også få mulighet til å oppdage sitt beste jeg som venter på dem i Jesus Kristus.
Det er min bønn med denne preken at du også kan oppdage en sannhet eller to som hjelper deg «å forandre vitnetjenesten fra en angstbringende, skyldbetynget tåpelighet til en gledesfullt privilegium. Kanskje, sier Ogden, vil angsten da vike unna slik at Jesus på en avslappet, omsorgsfull og troverdig måte kan gjøre seg kjent gjennom deg.»
 Så la oss prøve å vitne om Jesus med å redusere selvbevisstheten vår og øke Gudsbevisstheten. La oss tar hensyn til at vi er en av mange påvirkninger i andres liv. Og la oss lytter andre ved å stille gode spørsmål. Be folk prøve Jesus, del av gleden din, å fortelle andre at deres beste jeg (selv) venter på dem. Amen.

 Referanse
Ogden, Greg (2014) Disippelliv. Lunde Forlag. Oslo. S.204-206