Jeg hørte en gang en fortelling om en balansekunstner. En helt unik kar som helt fra han var liten viste et enormt talent i det å holde balansen. Han gjorde ting ingen andre klarte, og med årene samlet han stadig nye tilhengere som kom for å se han opptre.

Ved en anledning skulle balansekunstneren utføre et vanvittig stunt. Han skulle gå på stram line over et juv, 250 meter over bakken! Stuntet skulle utføres uten sikring. Manageren hadde arbeidet lenge med å samle mennesker fra fjern og nær, og en forsamling på mer enn 400 stod klar ved kanten av juvet da han skulle starte.

– Tror dere han klarer det?, ropte manageren.
– Ja!, svarte alle som hadde samlet seg.

Balansekunstneren virket rolig og trygg og tråkket litt på linen før han med stødige skritt gikk over juvet. Noe som førte til stor jubel og begeistring.

–Tror dere han klarer det en gang til?, spurte manageren engasjert.
– Ja!, brølte de
– Tror dere han klarer det med en person i armene?
– Ja!, ropte de begeistret og enda høyere.
– Kan jeg få en frivillig blant dere til å ligge i armene hans?

Det ble da helt stille blant gjengen av «troende». Manageren ventet litt, så ut over folkene og smilte til balansekunstneren. Så hoppet han sjøl opp i armene til mannen før vennen med stor ro og trygghet balanserte over juvet.
 

Når Bibelen snakker om tro handler det om tillit og overgivelse.

Venner, det er forskjell på å tro tankemessig at Gud eksisterer. Noe annet er å leve livet i tillit til han.

Vårt norske ord, tro, handler ofte om våre antagelser og forhåpninger rundt ting som vi håper muligens kommer til å skje. Hvor mye vi tror blir ofte gjort på grunnlag av tidligere erfaringer vi har hatt.

Men dette er ikke tro slik Bibelen beskriver den. Bibelsk tro handler i første rekke om tillit – tillit til den Allmektige Gud. Tillit til at det er sant, det han har sagt i sitt ord – og tillit til at han også vil holde det han har sagt.

Å tro, det er å legge seg i Jesu armer og i tillit stole på at han vil bære deg over «juvet».

Hver dag utfordres en kristen med spørsmålet: Vil du ha tillit til Gud i dag? Vil du stole på at hans nåde og hjelp vil vise seg som «bærekraftig», i møte med denne dagens spørsmål og utfordringer?

Bibelsk tro fokuserer hverken på hva vi føler eller på vår evne til å mestre og prestere. Nei, den har sitt fokus på Guds ord og løfter. I tillit til has kraft legger vi livet og dagens utfordringer i hans hender.

Ja, jeg skal innrømme, at dette er ikke alltid like lett – «juvet» kan ofte virke både skremmende og umulig å komme over. Fristelsen til å trekke meg unna på grunn av «risikoen» er nærliggende! Men, i det jeg legger meg selv i Guds hender, da bærer han meg, uansett hvor redd eller usikker jeg måtte føle meg – og uansett om jeg måtte forstå hvordan han får det til.

Gud er nemlig trofast mot sine løfter, selv om jeg tviler!

I lys av den situasjonen faren i fortellingen sto i, så opplevde han sin egen tro mere som vantro – han hadde ingen «stor og sterk» tro eller sikre følelser å vise til. Allikevel ble han hjulpet.

Hans tro viste seg i det at han kom med sin bønn, til Jesus.

Og slik opplever også jeg det ofte. Men med årene har jeg lært å Ikke bare å håpe på Gud, men også å tro på han. Min tro staves T-I-L-L-I-T.

«Å tro det er å legge seg ned ved korsets fot, og begge hender strekke den Herre Krist imot.

Å tro det er å slippe sin egen herlighet, og fly til nådens klippe, til Jesu kjærlighet

Å tro det er å bygge sitt liv på Herrens ord, og søke fred og lykke, kun der hvor Jesus bor

Å tro det er å hvile på hans fullbrakte verk, i døden kunne smile, i sorgen være sterk

Å tro det er å ta sin Frelser fast i hånd, og vandre alle dager, veiledet av Hans Ånd.»

Emilie Thorup